Varmeterapi ved leddgikt og artrose: Hva sier forskningen?

Leddgikt og artrose berører mange, og hverdagen preges ofte av smerter, stivhet og redusert bevegelse. Mange leter etter enkle måter å lindre plagene på, ved siden av medisiner og fysioterapi. Varmeterapi er en av de tryggeste og rimeligste tilnærmingene, og den kan dempe både smerte og stivhet – særlig ved ledd- og muskelplager uten akutt betennelse.

Når du tilfører varme, utvider blodårene seg, blodet strømmer lettere til området, og musklene rundt leddet får slappe av. For mange betyr det litt bedre bevegelighet og mindre ubehag i hverdagen. I denne artikkelen ser vi på hva forskningen sier, hvordan varme virker, når du heller bør bruke kulde, og hvordan du bruker varme trygt hjemme.

Hva forskningen sier

Studier på varmebehandling ved leddgikt og artrose peker i samme retning: varme kan lindre smerte og stivhet og bedre bevegeligheten, i hovedsak gjennom økt blodgjennomstrømming i vevet rundt leddene. Det er viktig å understreke at varme er symptomlindrende – den demper plagene der og da og gjør hverdagen lettere, men den endrer ikke selve sykdommen. Derfor regnes varme som et nyttig tillegg, ikke som en kur.

Nettopp fordi effekten er trygg, rimelig og enkel å ta i bruk hjemme, anbefales varme ofte som en del av egenbehandlingen ved kroniske leddplager. Den henger tett sammen med hvorfor økt blodsirkulasjon kan redusere leddsmerter, som vi har skrevet en egen artikkel om.

Slik virker varme på ledd og muskler

Varmebehandling øker blodgjennomstrømningen i vevet rundt leddene. Når blodårene utvider seg, kommer mer blod til området, og dette kan både gi smertelindring og redusere stivhet. Samtidig hjelper varmen musklene rundt et stivt eller ømt ledd med å slappe av, slik at det blir lettere å bevege seg.

Mange med revmatoid artritt eller artrose opplever at varme hjelper spesielt godt mot morgenstivhet, og at det blir lettere å komme i gang med dagen. Varmen kan også forberede kroppen på aktivitet, og fungerer derfor fint før lett trening eller tøyning. Vil du forstå mekanismen bedre, har vi forklart hvordan varmeterapi fungerer mer i detalj.

Varme eller kulde – når bør du bruke hva?

Varme og kulde har ulike bruksområder, og det er viktig å velge riktig. Varme passer best ved kroniske plager, som artrose og leddgikt uten akutt betennelse, fordi den løsner opp stive ledd og muskler. Kulde fungerer derimot bedre ved akutte betennelser, særlig når leddet er hovent og varmt, fordi den demper hevelse og irritasjon.

En vanlig tilnærming er å bruke kulde først for å roe ned en akutt betennelse, og deretter gå over til varme når hevelsen har lagt seg, for å redusere stivhet. Mange fysioterapeuter anbefaler varme før aktivitet og kulde etterpå hvis det trengs. En tommelfingerregel er: er leddet hovent og betent, velg kulde; er det stivt og verkende uten hevelse, velg varme. Vi har utdypet dette i artikkelen om varme mot kulde mot smerter.

Hvilke plager egner seg for varme?

Hofteartrose og håndartrose reagerer ofte godt på varme, og mange med slitasjegikt i knærne merker også forskjell. Ved revmatoid artritt hjelper varme særlig mot morgenstivhet og dårlig bevegelighet mellom oppbluss. Du bør imidlertid ikke bruke varme på ledd som er tydelig hovne og betente – da er kulde et bedre valg.

For lokal varme finnes det produkter formet for det enkelte området. For knær og ben kan du for eksempel se på utvalget for kne, ben og føtter eller en knebandasje med FIR-teknologi, mens du for hender og håndledd finner støtter i samlingen for armer og hender. Har du vondt i knærne ved aktivitet, kan artikkelen om vondt i kne ved aktivitet være nyttig. De som bruker faste medisiner mot leddgikt, kan som regel kombinere disse med varmebehandling, men varmen erstatter aldri den medisinske behandlingen.

Trygg bruk hjemme

Varmeputer og varmeflasker gir tørr varme når du bruker dem i omtrent et kvarter til tjue minutter av gangen. Temperaturen skal kjennes behagelig, ikke glovarm, og du bør alltid legge et tynt lag stoff mellom varmekilden og huden for å unngå forbrenning. Har du nedsatt følsomhet i huden, må du være ekstra forsiktig, siden det da er lett å overse tegn på for høy varme.

Et trygt utgangspunkt er korte økter et par ganger om dagen, gjerne fulgt av lette øvelser mens leddet er varmt og bevegelig. Ikke bruk varme på områder med akutt hevelse eller rødhet. En fysioterapeut eller ergoterapeut kan gi gode råd om hvordan du kombinerer varme med tilpassede øvelser. Og opplever du nye, kraftige eller forverrede leddsmerter, bør du få det vurdert av lege fremfor å behandle på egen hånd.

Oppsummering

Varmeterapi er et trygt og rimelig hjelpemiddel som kan dempe smerte og stivhet ved leddgikt og artrose, særlig morgenstivhet. Effekten kommer av økt blodsirkulasjon og at musklene rundt leddet slapper av, noe som for mange gir bedre bevegelighet og en lettere hverdag. Men varme er symptomlindrende: den letter plagene uten å endre selve sykdommen, og er derfor et tillegg til – ikke en erstatning for – medisinsk behandling.

Bruk varme ved kroniske, stive plager, og hold deg til kulde når leddet er akutt hovent og betent. Hjemme bruker du varme i korte økter med stoff mellom varmekilde og hud, gjerne fulgt av lette øvelser. Søk råd hos fysioterapeut eller lege for å tilpasse behandlingen, og få alltid nye eller forverrede smerter vurdert.